Sommeren er her. Dette er sesongen for sene kvelder tilbrakt med solen i nakken og slitne armer etter store svømmetak. Det betyr fregner, neopren og piknik med søte markjordbær og saftige moreller – og ikke minst betyr det endeløse timer tilbrakt ved svaberg, på dekk, i myke sanddyner og blant bølger. Den norske sommeren er skjønn og deilig, mye takket være den langstrakte kystlinjen vår. Det er altså ingen dum idé å spørre seg selv hva en kan gjøre i gjengjeld for havet som gir oss så mange gleder.
I følge WWF vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050 dersom det ikke blir en slutt på nåværende trender. Plast som legges igjen på stranden eller kastes i naturen finner veien til havet og forgifter og forsøpler økosystemene den møter. Flasker, sigarettstumper og poser virker gjerne uviktige i seg selv men sammen utgjør de en stor trussel for livet i havet. Ikke bare bruker de tiår og århundrer på å bryte ned, men når de først har blitt til mikroplast (plastbiter på 5 millimeter ned til 1 mikrometer) er de enda vanskeligere å fjerne.
Å respektere naturen betyr derfor at vi ferder sporløst og er oppmerksomme på kildesortering og panting. Men når situasjonen er så truende som den er i dag så er det også verdifullt å ta innsatsen et steg videre fra individuelt ansvar. Å plukke med seg søppel en finner ute på tur og ta del i strandrydding er eksempler på gode tiltak. Dette kan en gjøre på eget initiativ og som en aktivitet med familien. Da er det nyttig å registrere funnene i Ryddeportalen til Hold Norge Rent slik at vi kan få en bedre statistikk på rydding som skjer i landet.
Strandrydding kan også foregå i regi av ulike organisasjoner. Blant dem er #Holdhavetrent som satt opp av Norges Seilforbund i samarbeid med FNs arbeid for et renere hav, ‘Clean Seas – Turn the tide on plastic’. Konseptet går ut på å oppmuntre folk til å ta en ‘halvtime for havet’. Poenget er altså å engasjere folk til å ta del i ryddeaksjoner og vise at det ikke skal så mye til for å gjøre en forskjell.
Videre har vi NOW (Nordic Ocean Watch), et miljøkollektiv som fokuserer på å ta vare på havet gjennom en rekke tiltak mot forurensing. I samarbeid med Boretunet har de for eksempel satt opp en havplastfabrikk hvor barn og unge kan få lære om havet, jakte på plast, samt teste hvordan det kan gjenbrukes. I 2014 startet NOW dessuten Norges første mottakssenter for havplast, også kjent som Tavaha Løa. I løpet av tre år samlet de inn 1300kg havplast som skylte i land på den 800 meter lange stranden i Hoddevik.
Det er sant at mye av plasten i havet kommer fra individuell forsøpling, men de som står igjen med hovedansvaret for marin forsøpling er særlig større selskaper. Dessverre er det foreløpig mangel på organiserte tiltak som forhindrer slik praksis. Som NOW skriver på sin nettside: det er i fravær av landbasert infrastruktur og tiltak som hindrer plast fra å ende opp i havet at strandryddinger blir et av de beste verktøyene vi har. Til tross for stor dedikasjon og tre års arbeid med plastinnsamling utgjør Tavaha Løa like mye plast som verden slipper ut i havet på kun 5 sekunder. Med andre ord, selv om strandrydding er en viktig måte å bidra til renere hav så er det tydelig at ryddig ikke er en langvarig løsning på forsøplingsproblemet.
WWF understreker at et viktig tiltak i kampen for havet er å engasjere seg på et mer strukturert nivå ved å be lokale politikere om å jobbe for at plastprodusenter handler mer ansvarlig. Et eksempel er de såkalte ‘havfruetårene’. Dette er navnet gitt til små plastpellets som brukes som råmateriale i produksjon av plastprodukter. Disse pelletsene tiltrekker miljøgifter og finner ofte veien ut i naturen og havet under produksjonen. Når de først har kommet på avveie blir de spist av dyr som tror det er mat og slik beveger de seg oppover i næringskjeden. Dyrene blir da forgiftet og fylt opp av plast de ikke klarer å fordøye. Det er med andre ord viktig at det blir stilt strengere krav til plastprodusentene slik at de må sørge for at det ikke kommer på avveie.
Når en leser om plastproblemet sitter en ofte igjen med en overveldende følelse. Det er ikke rart fordi det er tross alt et stort og alvorlig problem – men det fine er at vi alle kan ta ansvar og bidra. Kanskje en av årets sommeraktiviteter kan være å invitere hele familien til å ta del i strandrydding? Ellers ligger det mye verdi i å benytte seg av arkivene til miljøorganisasjoner for å bli kjent med kampen og lære hvordan en kan best bidra, slik at vi sammen kan få en slutt på havfruetårene!
