I forrige ukes artikkel utforsket vi den utrolige historien til klatring: alt fra hvordan Frankrikes Karl VIIIs hadde en finger med i spillet til fremveksten av friklatring. Nå er det på tide vi tar turen innom Norge og ser på noen årstall, personer og bestigninger som det er verdt å huske!
1828: Kristen Hoel og Hans Bjarmeland når toppen av Romsdalshornet, en tind som står ut i et nasjonalromantisk landskap med sine bratte vegger som strekker seg dramatisk opp i mot himmelen, 1550 moh. Denne førstebestigningen markerer starten på fjellklatring i Norge, til tross for at paret møtte mye skepsis fra folk som mente at de aldri faktisk nådde toppen. Slik gikk det til at de ikke fikk æren de fortjente før 50 år senere, da en steinvarde var oppdaget når tinden ble besteget på nytt. Det hadde i mellomtiden blitt skrevet sagn om bestigningen som nå, etter funnet, kunne gå ned i historiebøkene som dokumentasjon i stedet for fiksjon. “Hornet”, som tinden også bli kalt, og er i dag en populær destinasjon for klatrere.
1900: I likhet med situasjonen i andre land, er klatring en aktivitet som blir sett på som svært eksklusiv i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. De som fikk oppleve gleden var først og fremst de som hadde nok tid og penger å vie til å bestige slike store høyder. Dette var oftest folk av «noble» bakgrunner som søkte «noble instinkter» i fjellveggen. Mange av de nasjonale førstebestigningene var det dessuten briter som stod bak. Fjellklatring var nemlig en mer etablert sport blant velstående briter som reiste til iskalde alper og skarpe tinder i utlandet. Lokale norske klatrere forble derfor lenge i skyggen av disse mer kjente og erfarne klatrerne fra Storbritannia.
1907: Ny verdensrekord er satt av to nordmenn på Kabru i Himalaya! Carl Wilhelm Rubenson og Ingvald Monrad Aas, med sine 7270 moh, nådde nemlig en klatrehøyde som overgikk tidligere rekorder – og den ville ikke bli utfordret før rundt 10 år senere.
1908: Norsk Tindeklub blir stiftet. Dette var den første grunnleggelsen av en norsk forening for fjellklatrere, og tredje klubben av sitt slag på internasjonalt nivå. Selvfølgelig var dette store nyheter men det skal være sagt at klubben reflekterte tidens eksklusive holdningen til klatring. Strenge krav ble stilt til medlemskap og klubben fikk ikke sin første kvinnelige leder før ved hundreårsjubileet, i 2008.
1915: Eilert Sundt, Thorleif Bache og Olaf Lützov-Holm lager historie da de sammen når toppen av det høyeste fjellet utenfor Asia, nemlig argentinske Aconcagua, også kjent som «Mountain of Death». Dette blir altså den første vinterbestigningen av fjellet som stiger nærmere 7000 moh og i dag regnes som å ha den høyeste dødsraten blant Søramerikanske fjell.
1935: Klatring blir mer tilgjengelig ved introduksjonen av bolteklatremetoder i Norge, takket være Arne Næss. Selv om Næss er mest kjent som filosof var han også en lidenskapelig fjellklatrer i sin tid. Han ledet en rekke klatreekspedisjoner og spilte en viktig rolle i utviklingen av klatresport i landet. Bestemmer du deg for å utforske Norges klatrehistorie mer i dybden kan du derfor være sikker på at Næss sitt navn vil dukke opp gang på gang.
1936: Sammen med Arne Næss, førstegangsbestiger Else Hertzberg Sydpilaren og Sydøstruten på Stetind. Denne betingelsen skiller seg ut fordi det var første gang at en kvinne deltok aktivt på en slik krevende klatretur. Hertzberg viste seg å bli en av de mest kjente og innflytelsesrike kvinnelige klatrerne i Norges tidligere klatrehistorie.
1964: Hopper vi noen tiår frem i tid, møter vi Ralph Høibakk og Anders Opdal da de legger ut på en norsk ekspedisjon til spektakulære Tirich Mir, det høyeste fjellmassivet i Pakistan. Her klatret de opp den 2500 m høye sørveggen på fjellets østtopp, som frem til da var ubesteget. Arne Næss hadde faktisk besteget fjellets tvillingtopp (vesttoppen) allerede i 1950, troende at det var Tirich Mir, men dette navnet ble egentlig kun brukt om østtoppen.
1965: Storveggsklatring øker i popularitet og Trollveggen blir for første gang klatret. Når en tar med i betraktning at dette er Europas høyeste loddrette stup kommer det ikke som en stor overraskelse at bestigningen da tok nesten to uker. I senere år har det dessuten blitt gjort fallskjermhopp fra det 1700 m høye stupet, men dette ble forbudt i en periode frem til år 2000 på grunn av dødsulykker. I dag finnes det en minnestein for de 10 klatrerne og ni basehopperne som har mistet livet i veggen.
1984: Vi befinner oss i Pakirstan, på den høyeste av toppene i Trangofjellene, nemlig østtoppen av Great Trango. Skarpe egger og farlige stup gjør dette til en av verdens mest krevende fjell for klatrere. I 1984 førstegangsbesteg Hans Christian Doseth og Finn Dæhli toppen før de omkom på nedturen. Ruten var likevel banebrytende for sin tid og har fått navnet “Norskeruta”. Siden har den samme ruta blitt besteget av Rolf Bae, Bjarte Bø, Sigurd Felde og Stein Ivar Gravdal i 2008.
1985: Mount Everest er besteget av en ekspedisjon bestående av seks nordmenn, ledet av ingen andre enn Arne Næss sin nevø.
2000: Vi når år 2000 og klatring har gjennomgått en enorm transformasjon fra hva den engang var. Dette er nå en sport som er mangfoldig i teknikk, utstyr og utøvere – og den fortsetter å utvikle seg. Det er bare å glede seg til å se hva fremtiden har å by på! Kanskje blir nettopp du med på å lage historie?
